Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Risikofaktorer for ankelskade i skandinavisk elitefotball'

Risikofaktorer for ankelskade i skandinavisk elitefotball

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Arni Arnason
Veileder(e): Roald Bahr, Lars Engebretsen
Medarbeider(e): Arni Arnason

Beskrivelse

De fleste fotballskader (65-90%) involverer underekstremiteten og skader på kne, ankel, lår og lyske er hyppigst (Inklaar 1994, Dvorak 2000, Hawkins & Fuller 2002). Bånd- og strekkskader er de vanligste skadetypene(Ekstrand & Tropp 1990, Inklaar 1994, Arnason et al. 1996, Dvorak 2000).

Tidligere studier har beskrevet skadeinnsidens og skademønster (skadetype, lokalisasjon og alvorlighet i fotball (Inklaar 1994, Dvorak 2000, Inklaar 1994b). Kunnskap om risikofaktorer og skademekanismer er mangelfull. Mannlige fotballspillere med tidligere ankelskade har redusert risiko for skade ved bruk av ortose (Tropp 1985, Surve 1994) eller balansebrett (Tropp 1985). Freeman et al. (1965) fant at båndskader i ankelen ofte forårsaket en mangelfull propriosepsjon. Han introduserte en modifisert Rombergs test der pasienten skulle balansere på skadet fot. Freeman hevdet at nedsatt stabilitet i forbindelse med denne testen medførte mangelfull propriosepsjon. Tropp et al. (1984) viste at stabiliometri er en objektiv metode for å teste funksjonell ankelinstabilitet.


Målet med denne studien er å avdekke spesifikke risikofaktorer for ankelskade hos fotballspillere og dessuten finne ut om en enkel balansetest kan predikere sjansen for en ny ankelskade hos fotballspillere.

Før sesongen ble det foretatt testing av blant annet mekanisk ankelinstabilitet og utført funksjonelle ankeltester på spillere i Tippeligaen (ca. 330 spillere) og islandske spillere i eliteserien og 1. div. herrer (ca. 300), i tillegg besvarte alle spillerne et standardisert spørreskjema om risiko faktorer for ankelskade som f. eks. tidligere ankelskader, alder, side. Det ble gjennomført stabilitetstesting av begge ankler til alle norske tippeligaspillere og islandske elite- og 1- div. spillere før sesongstart. Ankel balansetesten første gang beskrevet av Freeman et al. (1965) og modifisert av Tropp et al. (1997 ble benyttet. Opplysninger om alle nye ankelskader oppstått i løpet av sesongen 2000 i Norge og 1999 og 2000 på Island ble registrert. Nye balansetester ble gjennomført etter sesong slutt på en gruppe norske spillere.